Mette-Marit og Epstein: Hva visste kronprinsessen – og hvorfor fortsatte kontakten?

De nye Epstein-dokumentene har gitt offentligheten et langt mer detaljert bilde av kontakten mellom kronprinsesse Mette-Marit og Jeffrey Epstein. Spørsmålet som nå står igjen, er ikke bare hva hun visste – men hvorfor kontakten fortsatte etter at hun selv hadde undersøkt hvem han var.

Da kronprinsesse Mette-Marit i mars 2026 for første gang stilte til et omfattende intervju om Jeffrey Epstein, var det en uttalelse som raskt festet seg: Hun sa at hun var

blitt «manipulert og lurt» av den amerikanske finansmannen og at hun ikke hadde forstått omfanget og karakteren av hans seksuelle overgrep.

Samtidig uttrykte hun sterk sympati med ofrene.

«Jeg er ikke den man skal synes synd på», sa kronprinsessen i intervjuet med NRK. Det er ofrene som har vært utsatt for de alvorlige overgrepene, understreket hun.

Men intervjuet fjernet ikke alle spørsmålene. Tvert imot.

Nye dokumenter fra det amerikanske justisdepartementet viser at kontakten mellom Mette-Marit og Epstein var langt mer omfattende enn det som tidligere hadde vært kjent. VG har gjennomgått nær 400 meldinger mellom dem, mens kronprinsessens navn forekommer mer enn tusen ganger i det omfattende dokumentmaterialet.

Det mest oppsiktsvekkende er kanskje ikke antallet meldinger. Det er tidslinjen.

En kontakt som varte lenger enn tidligere opplyst

Jeffrey Epstein var allerede dømt for seksuelle lovbrudd mot mindreårige da Mette-Marit ble kjent med ham. I 2008 erkjente han straffskyld i Florida for forhold knyttet til prostitusjon og kjøp av seksuelle tjenester fra en mindreårig, og han ble registrert som seksualforbryter.

Likevel fortsatte kontakten.

Dokumentene viser kommunikasjon mellom Mette-Marit og Epstein fra 2011 og frem til 2014. I en e-post fra oktober 2011 skrev kronprinsessen at hun hadde googlet Epstein etter deres tidligere kontakt – og at resultatene «ikke så så bra ut».

Det er nettopp denne meldingen som har gjort spørsmålet om kunnskap så vanskelig.

For hvis hun allerede i 2011 hadde undersøkt ham og selv konkludert med at informasjonen «ikke så bra ut», hvorfor fortsatte forholdet i flere år?

Det finnes ikke noe offentlig bevis for at Mette-Marit kjente til hele omfanget av Epsteins senere dokumenterte overgrep. Hun har selv forklart at hun ikke forsto hvem han egentlig var, og at hun først senere forsto hvor alvorlige forholdene var.

Men det er samtidig viktig å skille mellom å kjenne til en persons kriminelle bakgrunn og å kjenne til det fulle omfanget av forbrytelsene. Det første var offentlig tilgjengelig informasjon. Det andre er det Mette-Marit sier at hun ikke kjente til.

Det er en vesentlig forskjell.

Meldinger som viser en personlig relasjon

De offentliggjorte meldingene gir også et bilde av en relasjon som var langt mer personlig enn en tilfeldig bekjentskap.

Mette-Marit brukte varme og fortrolige formuleringer overfor Epstein. I en melding skrev hun blant annet «you tickle my brain». I andre meldinger omtalte hun ham som «sweetheart» og «soft-hearted».

De diskuterte litteratur, reiser, møter, personlige forhold og hverdagslige hendelser. I en utveksling fra 2012 fortalte Epstein at han var i Paris på jakt etter en kone. Mette-Marit svarte at Paris var «godt for utroskap», mens skandinaviske kvinner etter hennes formulering var bedre «wife material».

Slike meldinger beviser ikke at kronprinsessen deltok i eller kjente til Epsteins seksuelle forbrytelser. Men de bidrar til å forklare hvorfor norske medier og kommentatorer har beskrevet forholdet som et nært og personlig vennskap – ikke bare en overflatisk sosial kontakt.

Palm Beach-oppholdet ble et vendepunkt

Et av de mest omtalte kapitlene er besøket i Palm Beach i januar 2013.

Kongehuset har bekreftet at Mette-Marit oppholdt seg i fire dager i Epsteins bolig i Florida. Hun har senere fortalt at Epstein dukket opp mot slutten av oppholdet, og at det oppsto en situasjon som gjorde henne så utrygg at hun ringte hjem til kronprins Haakon.

Det kunne ha blitt slutten på forbindelsen.

Men slik gikk det ikke.

Mette-Marit fortsatte å ha kontakt med Epstein også etter denne hendelsen. I NRK-intervjuet forklarte hun dette med at Epstein var manipulerende, og at han kunne bruke deres felles bekjente som mellomledd. Hun sa samtidig at flere forhold etter hvert gjorde at hun ønsket å bryte kontakten.

Dette er kanskje den delen av historien som gjør saken vanskeligst å forstå for offentligheten.

En person kan oppleve seg manipulert og samtidig fortsette en relasjon. Manipulasjon fungerer nettopp fordi den ikke nødvendigvis oppleves som manipulasjon mens den skjer.

Men for en fremtidig dronning er spørsmålet om dømmekraft vanskelig å komme utenom.

2014-e-postene endret tidslinjen

En annen viktig avsløring gjelder når kontakten faktisk tok slutt.

I 2019 ble det kommunisert at Mette-Marit hadde avsluttet kontakten med Epstein i 2013, blant annet fordi hun opplevde at han forsøkte å bruke forbindelsen til henne overfor andre mennesker.

De nye dokumentene viser imidlertid kommunikasjon også i 2014. I en e-post fra juni 2014 skriver «H.K.H. Kronprinsessen» til Epstein at tirsdag kunne passe som tidspunkt for et møte.

Slottet korrigerte senere opplysningene og sa at den tidligere tidsangivelsen var feil. I en uttalelse het det at den siste skriftlige kontakten fant sted i januar 2014, mens det nye materialet viser kommunikasjon senere samme år.

Dermed har saken fått en ny dimensjon.

Det handler ikke lenger bare om Mette-Marits kontakt med Epstein. Det handler også om hvor presist kongehuset tidligere har beskrevet denne kontakten.

Var hun uvitende – eller undervurderte hun varsellampene?

Det er her den vanskeligste delen av historien ligger.

Det finnes ingen dokumentasjon i materialet som i seg selv beviser at Mette-Marit kjente til hele Epsteins seksuelle virksomhet eller deltok i hans forbrytelser. Det ville være å trekke en konklusjon dokumentene ikke underbygger.

Men dokumentene viser noe annet: Hun visste at det fantes negative opplysninger om ham. Hun undersøkte ham selv. Hun skrev at resultatene ikke så bra ut. Likevel fortsatte hun kontakten.

Det er derfor mer presist å spørre om hun var uvitende om omfanget, enn om hun var uvitende om at Epstein hadde en problematisk fortid.

Mette-Marit sier selv at hun ikke forsto alvorlighetsgraden. Hennes forklaring er at hun var naiv, lot seg manipulere og ikke undersøkte bakgrunnen hans grundig nok. I ettertid har hun kalt sin egen dømmekraft dårlig og sagt at hun dypt angrer på kontakten.

Det er en forklaring offentligheten kan vurdere – men ikke en forklaring som automatisk besvarer alle spørsmål.

En belastning for det norske kongehuset

Saken kommer samtidig som det norske kongehuset allerede står under betydelig press. Marius Borg Høiby, Mette-Marits sønn, har vært tiltalt i en alvorlig straffesak, noe som har gjort familiens offentlige situasjon ytterligere krevende.

Epstein-saken har dessuten påvirket debatten om monarkiets fremtid. I februar 2026 stemte Stortinget over et forslag om å avskaffe monarkiet. Forslaget falt klart, men målinger viste samtidig redusert støtte til monarkiet og økende støtte til republikk.

Det betyr at spørsmålet om Mette-Marit ikke bare handler om hennes personlige valg.

Det handler om tillit.

En kronprinsesse forventes ikke å være feilfri. Men hun forventes å utvise en dømmekraft som tåler offentlighetens lys – særlig når det gjelder mennesker med en dokumentert kriminell fortid.

Mette-Marit har nå gitt sin forklaring. Hun sier hun ble manipulert, at hun ikke forsto hvem Epstein egentlig var, at hun burde undersøkt ham grundigere, og at hun angrer.

Men de nye dokumentene viser at varsellampene allerede var synlige.

Hun så dem.

Hun skrev selv at hun hadde sett dem.

Og likevel fortsatte kontakten.

Det er derfor den mest presise konklusjonen foreløpig ikke er at kronprinsessen «lot som om hun var uvitende». Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å slå fast det. Den mer

krevende konklusjonen er at hun visste nok til å være bekymret, men ikke nok – eller ikke gjorde nok – til å forstå hvor alvorlig situasjonen faktisk var.

Og nettopp i gapet mellom disse to forklaringene ligger den største tillitskrisen for Mette-Marit og det norske kongehuset.

For offentligheten gjenstår derfor et enkelt, men vanskelig spørsmål:

Hvor mange varsellamper må man se før man er forpliktet til å gå?